Prosjektet vårt ble i går offisielt sparket i gang! På Kick-off møtet deltok alle partnere fra skognæring, miljøvernorganisasjoner og forskningsinstitusjoner, samt vårt såkalte «advisory board» bestående av et godt knippe internasjonale fageksperter.
Lederne for de ulike arbeidspakkene presenterte foreløpige planer, og fikk gode innspill fra et ivrig Zoom-panel. Neste gang håper vi å kunne møtes i skogen! I ukene framover får vi det travelt med å finne fram til gode områder for våre feltstudier – har du gode tips om skoger som kunne passe, har vi fortsatt plass på lista!
Vi søker etter skogeiere på Østlandet som vil bidra til et nytt forskningsprosjekt (se mer informasjon under)! Vi leter spesifikt etter eldre produksjonsskog (hogstklasse V) av gran som har blitt flatehogd rundt 1950 eller tidligere. Samtidig er vi på utkikk etter gammel granskog som aldri har blitt flatehogd, så nær naturskog som mulig. Vi er klar over det meste av skogen har blitt plukkhogd e.l. på et eller annet tidspunkt. I forsøksfeltene vil det bli tatt prøver av død ved og jord, hengt opp insektfeller, utplassert noen korte tømmerstokker, samt poser med barnåler for å studere nedbrytning. Vi må også ta borprøver på noen trær. Ellers vil vi ikke aktiviteten vår påvirke skogen. Det er imidlertid viktig at skogen ikke blir hogd eller skjøttet på annet vis i prosjektperioden (2021-2025). Registrerte arter vil bli rapportert til nasjonale databaser i tråd med offentlige retningslinjer.
Hvis dere tror at dere har aktuelle bestand som vi kunne få lov til å benytte i våre studier, ta kontakt med Line Nybakken (NMBU): line.nybakken@nmbu.no, Tlf: 67231787
Foto: Anne Sverdrup-Thygeson
Prosjektsammendrag
I prosjektet «EcoForest» skal vi undersøke hvordan bestandsskogbruket påvirker biomangfold, økologiske prosesser og karbonlagring. Dette gjøres ved å sammenlikne eldre skog som aldri har vært flatehogd, med eldre skog som har vokst opp etter flatehogst. Vi vil kartlegge artsmangfoldet på tradisjonelt vis med feller og artsinventering samtidig som vi vil undersøke artsmangfoldet i jord og død ved med miljø-DNA. Skogens evne til å ta opp og lagre karbon vil bli undersøkt ved ulike metoder og vi vil se om karbonomsetningen er annerledes i de ulike skogtypene. Hvorvidt forskjell i artsmangfold og samspill mellom organismegrupper i de to skogtypene er med å påvirke karbonomsetningen vil bli undersøkt spesielt. Den genetiske variasjonen i enkelte arter vil bli analysert gjennom populasjons-genetiske studier. I tillegg til disse sammenligningene mellom eksisterende skoger med ulik historie vil vi også sette i gang en langtids overvåkningsstudie, hvor vi vil sammenlikne effekter av lukkede hogster med flatehogst. I EcoForest-prosjektet vil forskere fra UiO, NMBU, NINA og NIBIO jobbe sammen med partnere fra skogsektoren (Skogeierforbundet, NORSKOG, Oslo Kommune skoger) og ulike interesserorganisasjoner (WWF, Sabima). Målet er at vi sammen skal evaluere effekten av flateskogbruket og få en felles forståelse for hva for hva et bærekraftig skogbruk innebærer.
Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus). Foto: Anne Sverdrup-Thygeson
De boreale skogene lagrer store mengder karbon og er levested for et omfattende biologisk mangfold, men hvor viktig er mangfoldet av sopp, bakterier og småkryp for dette karbonlageret? I Norge er det bare en liten andel av de boreale skogene som kan defineres som naturskog – skog som i liten eller ubetydelig grad er påvirket av mennesker. Majoriteten av norske skoger er betydelig påvirket av århundrer med aktivt skogbruk med omfattende plukkhogst fram til midten av forrige århundre, da flateskogbruket ble dominerende.
I EcoForest skal vi undersøke de langsiktige effektene av det moderne skogbruket på det biologiske mangfoldet i jord og død ved, og hvordan funksjonene disse små økosystemtjenerne utfører påvirker karbonlagringsprosessene. Studiene skal utføres ved å sammenligne eldre skoger hvor det tidligere har vært flatehogst, med skoger som aldri har vært flatehogd.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og er et Kompetanse- og samarbeidsprosjekt
UiO er prosjektkoordinator og i tillegg er forskere fra NMBU, NIBIOog NINA involvert i prosjektet. Les mer om involverte personene her.